Forslag til ny arvelov, herunder endringer til samboeres arverett

av Ida C. Stavnes / torsdag, 18 september 2014

Ny Arvelov

 

Forslag til ny arvelov ble avgitt 10. februar 2014. Forslaget innebærer til dels store endringer for samboere og for barn (livsarvinger). De endringer som vil berøre folk mest er økt arv til gjenlevende, likestilling mellom ektefeller og samboere og annen måte å beregne livsarvingers pliktdelsarv.

 

Formålet med lovforslaget er å gi tidsmessige og balanserte løsninger og å gi regler som skaper forutsigbarhet og som virker konfliktdempende. Det er særlig hensynet til likestilling mellom samboere og ektefeller samt avdødes testasjonsfrihet som står sentralt .

 

Samboeres arverett

I dag har samboere som har, har hatt eller venter felles barn en  begrenset lovbestemt arverett etter hverandre. Samboeren har i disse tilfellene krav på et beløp tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp i arv etter førstavdøde samboer, selv om det er livsarvinger etter førstavdøde. (Grunnbeløpet per 01.05.2014 er kr 88 370.) Etter lovforslaget foreslås dagens definisjon av arveberettigede samboere utvidet slik at også de som har vært samboere i minst 5 år uten felles barn gis full arverett. Forslaget innebærer videre at alle arveberettigede samboere (felles barn og/eller samboere i over 5 år) arver på lik linje som ektefeller.

 

Økt arv til ektefeller og samboere

Etter dagens regler har ektefellen krav på å arve 1/4 av boet, likevel slik at arvebeløpet skal tilsvare minimum 4 ganger grunnbeløpet dersom arvelater har barn og minimum 6 ganger grunnbeløpet dersom arvelater ikke etterlater seg barn.

Utvalget forslår at gjenlevende ektefelles/ samboeres arv økes fra en fjerdedel til en halvpart. Det foreslås også at ektefellen/samboeren skal arve alt dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger. Minstearven foreslås økt til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp og det foreslås at minstearven skal være den samme uavhengig av hvem de øvrige arvingene er.

 

Særlig om samboeres rett til å sitte i uskiftet bo

Uskifteinstitutttet har tradisjonelt vært aktuelt i de situasjoner hvor gjenlevende og avdøde hadde felles barn. Etter dagens regler har samboere en begrenset rett til å sitte i uskifte.

Uskifte innebærer at gjenlevende kan beholde felleseiet udelt og rå over dette med visse begrensninger. Lengstlevende kan ikke rå over førstavdødes særeie, og det er visse begrensninger med hensyn til å gi større gaver og forskudd på arv. I noen tilfeller kreves også særskilt samtykke av arvingene etter førstavdøde for lengstlevendes rett til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder særlig når førstavdøde hadde særeie og uskifteretten ikke er fastsatt i ektepakt.

Etter dagens regler har gjenlevende ektelfelle og samboer ubetinget rett til å sitte i uskifte dersom livsarvingene er felles barn mellom avdøde og gjenlevende. Dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn, må disse samtykke til lengstlevendes rett til å sitte i uskiftebo med dem.

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn har etter dagens lovgivning en viss rett til å sitte i uksiftet bo. I motsetning til ektefeller knyttes ikke uskiftets omfang opp mot formuesordningen – felleseie og særeie. Avgrensningen av samboeruskiftet er knyttet til bestemte aktiva; dersom det kun er felles barn har samboeren rett til å sitte i uskifte med felles bolig og tilhørende innbo, bil samt fritidseiendom med tilhørende innbo dersom denne tjente til samboernes felles bruk. Er det særkullsbarn, må disse samtykke til samboerens rett til å sitte i uskifte på lik linje som med ektefeller. Eiendeler som gjenlevende samboer blir eier av mens vedkommende sitter i uskiftebo, går inn i uskifteboet.

Utvalget foreslår at samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller. I tillegg til samboere som har, har hatt eller venter felles barn, vil reglene også omfatte de som har vært samboere i mer enn fem år, se innledningen. Samtykkereglene for særkullsbarn foreslås videreført.

Uskifteformuen består som utgangspunkt av avdødes og lengstlevendes samlede formue. Dette begrenses imidlertid av lengstlevendes rett til å sitte i uskifte med førstavdødes særeie. Dersom lengstlevende enten gjennom testament, særskilt bestemt av testator eller med livsarvingenes samtykke gjør bruk av retten til å sitte i uskfitebo med førstavdødes særeie, går også hans eller hennes særeie inn i uskifteboet (med mindre noe annet er bestemt i ektepakt, testament eller avtale med arvingene eller hvis særeie er bestemt av giver/testator).

 

Endringer i pliktdelsarven for arvelaters barn

I arveretten skilles det mellom legalarv, som er fordelingsmekanismen etter arveloven i mangel av et testament, og pliktdel, som er den del av formuen som livsarvingene har krav på og som avdøde ikke kan rå over i et testament. Legalarvereglene kommer til anvendelse enten om avdøde ikke har opprettet et testament eller om testamentet er ugyldig.

Livsarvingenes legalarverett etter dagens regler er at de arver alt, med unntak av den legalarv som eventuelt tilkommer ektefellen.

Det er imidilertid mest vanlig å opprette et testament, og da er vi over i pliktdelsreglene. Etter dagens arvelov har barn krav på to tredjedeler av dødsboet som pliktdel, men begrenset oppad til en million kroner per barn. Utvalget foreslår pliktdelen redusert fra to tredjedeler til en fjerdedel, samtidig som beløpsbegrensningen på pliktdelen til de ulike linjer av livsarvinger etter testator økes fra én million til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved å redusere pliktdelen fra 2/3 til henholdsvis 1/2 uten ektefelle og 1/4 med ektefelle, sikres at arvelatere får større testasjonsfrihet i de mindre og middels store dødsboene. Dette betyr at testator kan testamentere over en større del av boet enn etter dagens regler, nemlig 1/4 av boet uansett hvor stort boet er. Men jo større boet er, jo større beløp kan også testator rå over som den fri del.

I dag regnes pliktdelen som en brøk av hele dødsboet. Med utvalgets forslag vil pliktdelen beregnes av den enkelte livsarvings arvelodd. Hvis det bare er livsarvinger får det ingen betydning om pliktdelen beregnes av dødsboet eller arvelodden – da skal jo livsarvingene dele hele avdødes formue mellom seg. Men beregningsmetoden får stor betydning hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer. Da vil ektefellen eller samboeren ha en arvelodd på en halvpart og livsarvingene ha en arvelodd på en halvpart. Den samlede pliktdelen for livsarvingene blir da bare en fjerdedel av det totale dødsboet, mens den siste fjerdedelen kan testator rå over fritt.

 

Eksempel

For å belyse hvordan noen av de foreslåtte endringer vil virke i praksis, kan vi bruke følgende eksempel:

 

A har to barn fra et tidligere forhold: A1 og A2.

A har vært samboer med B i seks år.

A dør og etterlater seg en nettoformue på kr 2 000 000.

 

Etter dagens regler ville arven etter A blitt fordelt slik:

A1 mottar kr 1 000 000 i arv etter A

A2 mottar kr 1 000 000 i arv etter A

 

Dersom forslag til ny arvelov blir vedtatt, vil arven bli fordelt som følger:

For det første kan B med A1 og A2 sitt samtykke sitte i uskifte.

 

Dersom B ikke blir sittende i uskifte og arven etter A skal fordeles, vil fordelingen bli slik:

B mottar kr 1 000 000 i arv etter A

A1 mottar kr 500 000 i arv etter A

A2 mottar kr 500 000 i arv etter A

 

Dersom samboerne A og B ikke aktivt sørger for å disponere over arven etter seg ved avkall på arv og/ eller ved testament, vil arven bli fordelt på denne måten.

 

Hele forslaget til ny lov kan du finne på departementets sider her.

 

Skrevet av:

Advokat Axel M. Hansson
Advokatfullmektig Ida C. Stavnes

 

TOPPEN